Ingvar Moi

​

Mine 5 siste timer.

Klokken 04 våkner jeg. Det er 5 timer til de skal trille meg inn i operasjonsstuen. Kutte opp hele brystkassen og ta ut hjertet mitt. En maskin skal gjøre hjertets jobb mens legene opererer.

Det er først nå det helt går opp for meg hva jeg skal. Jeg skal dø! Det er følelsene helt sikker på. Fornuften taper. Angsten kommer. Jeg skal dø! Er det noe jeg kan gjøre, her og nå, som får tankene over på andre ting? Begynner å lese. Nei. Er det er noe på fjernsynet. Nei.

Mobilen! Jeg begynner å gå rundt i rommet og fotografere. Jeg må forstyrre angsten. Derfor går jeg i timevis og fotograferer. Med iPhonen min. Fotograferer og fotograferer. Det er det eneste jeg tenker på. Angsten reduseres litt. Jeg fotograferer videre. Det blir min måte å overleve disse timene før operasjonen. Klokken 9 blir jeg trillet inn til operasjonen. For å dø.   

Månedene går. Jeg overlever jo! Etter hvert er det greitt å se på bildene og å studere dem. De er private, røffe og små. Men det er da jeg oppdager hva jeg har fotografert. 

Det ble utstilling og foredrag av prosjektet.

​

​